Erlend Loe: Kjønnsorgan på avveie / Kjønnsorgan på avvege

En helt vanlig tirsdag faller kuken til familiefaren Tander av i dusjen med et illevarslende klask. I 45 år har han og kjønnsorganet vært ett, men plutselig må han finne ut hvem han er uten tissen sin. Mens kuken havner i familiens fryser – i en plastboks merket «bringebær» – starter Tanders kamp for å forstå hvem han er uten sin edleste del, og hva det vil si å være et helt menneske.

Dette er premisset for Erlend Loes nyeste roman Kukene/Kukane, som kan lese på både bokmål og nynorsk. Romanen er en tragikomisk reise gjennom møter med helsevesenet, ekteskapelige utfordringer og samfunnets forventninger til mannlighet. Det blir budrunde på det frosne lemmet mellom interessenter som vil ha det som forskningsobjekt, religiøs relikvie og trofé.

Loes satiriske blikk streifer innom det meste fra penisens evolusjonshistorie og rammer prester, kapitalister, legestanden og selvhjelpslitteraturen, samt det boken kaller «kukokratiet» – det mannlige verdensherredømmet vi lever i. Etter hvert ser Tander verden med nye øyne. Kanskje har han blitt fri for de destruktive kreftene knyttet til organet?

Slik slutter i hvert fall boken: «Om du kjenner behov for å prata med nokon etter å ha lese denne boka, ta kontakt med kommunen sin kukkonsulent.»

Erlend Loe har i over tre tiår vært Norges ubestridte mester i det absurde, kjent for sin karakteristiske naivistiske stil og humoristiske observasjoner av den moderne mannen. Med kultromaner som Doppler, Naiv. Super, Muleum og Helvete har han oppnådd stor anerkjennelse ogetablert seg som en stadig nyskapende stemme i norsk litteratur.

Loe møter forfatter og komiker, Kristopher Schau, som selv har utforsket mannlighet og absurditet gjennom musikk og litteratur, til samtale om menn uten potens, seksuell kapital, om tap, tilknytning og frihet og hva det vil si å være hel.

//

Ein heilt vanleg tirsdag fell kuken til familiefaren Tander av i dusjen med eit illevarslande klask. I 45 år har han og kjønnsorganet vore eitt, men plutseleg må han finne ut kven han er utan tissen sin. Mens kuken hamnar i familiens frysar – i ei plastboks merka «bringebær» – startar kampen til Tander for å forstå kven han er utan sin edlaste del, og kva det vil seie å vere eit heilt menneske.

Dette er premissen for Erlend Loe sin nyaste roman Kukene/Kukane, som kan lesast på både bokmål og nynorsk. Romanen er ei tragikomisk reise gjennom møte med helsevesenet, ekteskaplege utfordringar og samfunnet sine forventningar til mannlegheit. Det blir bod-runde på den frosne lemen mellom interessentar som vil ha den som forskingsobjekt, religiøs relikvie og trofé.

Loe sitt satiriske blikk streifar innom det meste frå penisen si evolusjonshistorie og rammar prestar, kapitalistar, legestanden og sjølvhjelpslitteraturen, samt det boka kallar «kukokratiet» – det mannlege verdsherredømet vi lever i. Etter kvart ser Tander verda med nye auge. Kanskje har han blitt fri for dei destruktive kreftene knytt til organet?

Slik sluttar i alle fall boka: «Om du kjenner behov for å prata med nokon etter å ha lese denne boka, ta kontakt med kommunen sin kukkonsulent.»

Erlend Loe har i over tre tiår vore Noregs uomtvistelege meister i det absurde, kjent for sin karakteristiske naivistiske stil og humoristiske observasjonar av den moderne mannen. Med kultromanar som Doppler, Naiv. Super, Muleum og Helvete har han oppnådd stor anerkjenning og etablert seg som ei stadig nyskapande stemme i norsk litteratur.

Loe møter forfattar og komikar Kristopher Schau, som sjølv har utforska mannlegheit og absurditet gjennom musikk og litteratur, til samtale om menn utan potens, seksuell kapital, om tap, tilknyting og fridom, og kva det vil seie å vere heil.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss