Det groteske og det grensesprengende: Matias Faldbakken og Leander Djønne

Matias Faldbakken og Leander Djønne er begge sentrale billedkunstnere og forfattere av prisbelønte romaner, formsikre og originale i sine respektive uttrykk. Hvordan kombinerer de ulike kunstneriske praksiser, og hvordan påvirker kunsten og litteraturen hverandre?

Allerede i debutromanen Oskespiralen markerte Leander Djønne seg som en særegen stemme med en kompromissløs vilje til å bore i ubehagelige temaer. Fjorårets brageprisvinnende roman, Alt et, holder seg i det samme dystre vestlandslandskapet som debuten, i skjæringspunktet mellom trolldom, myter og overtro. I sentrum står tvillingene Våle og Rind og en destruktiv generasjonsspiral av vold og raseri. Djønnes kunstneriske praksis beveger seg mellom film, tekst, foto og skulptur, også i hans visuelle arbeid tematiseres sammenhenger mellom natur, sivilisasjon og menneskelig sårbarhet. 

I Matias Faldbakkens siste romaner, The Hills, Vi er fem og Stakkar, trenger det groteske inn i det hverdagslige, og karakterene forsøker å opprettholde orden i tilværelser som langsomt rakner. Få norske forfattere klarer som Faldbakken å kombinere medrivende realisme med et konsekvent underliggjort persongalleri og kontinuerlig språklig lekenhet, med innslag av science fiction-elementer, folkeeventyr og myter. Som billedkunstner arbeider han med materiale som utforsker abstraksjon, antagonisme og forholdet mellom språk og ting. I år ferdigstilte han også det nasjonale minnestedet etter 22. juli, «En opprettholdelse».  

Kunstnerskapene til både Faldbakken og Djønne tematisere det mørke og det grensesprengende, det rurale og det brutale. Et landskap eller en materialitet som bærer i seg vold og forfall, men også språklig driv og underfundig forestillingskraft. De har fulgt hverandres kunstnerskap tett. Nå møtes de til samtale om litteraturen, kunsten og spennet mellom dem.

Foto: Niklas Hart og Baard Henriksen