Arven etter Marjane Satrapi

I juni kom nyheten: Marjane Satrapi var død, bare 56 år gammel. Den fransk-iranske forfatteren, illustratøren og filmskaperen brukte kunstnerskapet sitt til å bryte med stereotypiske fremstillinger av iranere, fremme demokrati og frihet, og øke kunnskapen om Iran.  

Mest kjent er Satrapi for den grafiske romanen Persepolis (til norsk ved Asbjørn Øverås), som skildrer hennes egen oppvekst i Iran, og delvis Østerrike, mellom 1979 og 1994. Den iranske revolusjonen og de store politiske omveltningene rammer inn Marjanes oppvekst, men hun lever også et vanlig liv med vanlige tenåringsproblemer som kjærlighetssorg, familiekrangler og jakten på egen identitet. Persepolis var banebrytende for både sitt visuelle uttrykk og budskapet da den kom, og har inspirert en hel generasjon tegneserieskapere. 

Gjennom et bredt kunstnerskap bestående av grafiske romaner, illustrasjoner, tegnefilmer, spillefilmer og redaktørarbeid, var Satrapi en standhaftig forkjemper for kvinners rettigheter og demokrati, og mot ekstremisme og fundamentalisme. Med kunsten sin ga hun den iranske kampen et ansikt, og bygget en egen stolthet hos iranere i eksil i Europa. 

Athena Farrokhzad er en svensk-iransk poet, dramatiker og litteraturkritiker, og en tydelig politisk stemme både i og utenfor kunsten. Don Martin er rapper, dramatiker og forfatter, som har brukt både musikken og litteraturen til å utforske oppvekst og identitet, og har løftet frem Persepolis som en av sine yndlingsbøker. Aksel Kielland er medieviter, og jobber som anmelder og kommentator i Morgenbladet med hovedvekt på film og tv, digital- og populærkultur og tegneserier. Nina Bahar er skribent og samfunnsdebattant, og har selv en far som måtte flykte fra Iran av politiske grunner. Nå møtes de til samtale om Marjane Satrapi, Persepolis og kunsten som politisk verktøy. 

Arrangementet inngår i programmet til Oslo Kulturnatt, og er støttet av NORAD.