På dypt vann: Elin Anna Labba

«Bygge og druknes. Bygge. En gang skulle de få igjen for all tiden de hadde stjålet fra henne.»

Når Rávdná, datteren Ingá og resten av gruppen med nomadiske samer vender tilbake til sommerbyen, ligger hele dalen under vann. Den lokale innsjøen har blitt demmet opp, uten forvarsel og uten hensyn til de som bor der deler av året. Mens de ror på sjøen for å samle opp eiendeler som flyter i vannet, ser de takene på gammene sine under seg.

I sin første roman Dra ikke til havet (til norsk ved Erik Krogstad), tar Elin Anna Labba leseren tilbake til første halvdel av 1900-tallet, en tid da samiske levemåter måtte vike for framveksten av et moderne Sverige og vannkraftverkene, infrastrukturen og gruvene som fulgte med den nye industrien.

Spenningen mellom det tradisjonelle og det nye speiles i forholdet mellom mor og datter, med den steile og stolte Rávdná, som vil tvinge staten til å behandle dem som folk, og den konfliktskye og usikre Ingá, som vil gå inn i det nye samfunnet og bli som de andre. Det moderne samfunnet vokser stadig tettere rundt dem, og de må finne ut av hvem de skal være i en ny tid, både som folkegruppe og som individer.

Elin Anna Labba er en svensk-samisk journalist og forfatter. Sakprosadebuten Herrene sendte oss hit, som dokumenterer den historiske tvangsflyttingen av nomadiske samer på starten av 1900-tallet, begeistret både kritikere og publikum, og ble tildelt Augustprisen for beste sakprosabok. Boka ble rost for å gi stemme til de som ble tvangsflyttet og fortelle historien på deres premisser. Når Labba nå beveger seg over i skjønnlitteraturen med Dra ikke til havet, fortsetter hun arbeidet med å fortelle samisk historie fra et samisk perspektiv, med komplekse karakterer, vonde konflikter, og et vakkert og billedrikt språk.

Labba møter forfatterkollega Amalie Kasin Lerstang til samtale om tradisjoner og modernitet, mødre og døtre, og vann som både livgivende og truende element.

Foto: Hugo Thambert