Om Roy Jacobsen

I 2025 har norsk litteratur mistet flere sentrale forfattere. Litteraturhuset vier nå et foredrag til hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur.

Roy Jacobsen (1954-2025) var en av Norges store fortellere, som framfor noen i sin generasjon har skildret framveksten av sosialdemokratiet og det moderne Norge gjennom sine folkekjære og prisvinnende romaner.

Jacobsen debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv, som han fikk Tarjei Vesaas’  debutantpris for. Siden da ga han ut mer enn 25 bøker, som er oversatt til over 40 språk. Sitt store gjennombrudd fikk han med romanen Seierherrene, som raskt ble folkelesning. Det er en familiekrønike og en arbeiderklasseroman som strekker seg over tre generasjoner, fra hardt liv på Helgelandskysten på tidlig 1900-tall og til drabantbytilværelse i Oslo mot slutten av det samme århundret. 

Som første nordmann ble han nominert på kortlisten til den internasjonale Bookerprisen – for De usynlige, første bok i Barrøy-serien. 

Nettopp det å skildre livene og gi stemme til de usynlige blant oss kan sies å ha vært et hovedprosjekt for Jacobsen, som har gitt oss levende skildringer av småkårsfolk før, under og etter andre verdenskrig, både fra Helgelandskysten og fra hovedstaden. 

Forfatterkollega Thorvald Steen har i likhet med Jacobsen alltid hatt det sosiale engasjementet og blikket for de usynlige i sitt forfatterskap. I dette personlige foredraget vil han snakke om Jacobsens betydningsfulle forfatterskap, og et mangeårige vennskap som strakk seg fra Dønna til Istanbul, og som kjennetegnet en felles interesse for litteratur, historie, politikk, psykiatri og fotballaget Skeid.