Aborter og librettoer: Lotta Elstad og Hilde Susan Jægtnes

Den begynner med et støt og en for tidlig sædavgang, fortellingen om Klara fra Hamar som finner veien til Kristiania for å bli kvitt en uønsket graviditet. Lotta Elstads roman-serie Xiania teller så langt to bind.

Vi befinner oss tidlig på 1900-tallet, den gang Vaterland var en slum som huset bordeller og en fordekt abortklinikk, og det var dotømmerstreik, forbudstid, spritsmugling og elleville dansefester. Samtidig finner Europas storpolitikk veien inn over Norges grenser. Elstad tar oss med inn i et overflødighetshorn av en fortelling, og kombinerer glimt i øyet med et sylskarpt blikk for klasse og spesifikt kvinnelige erfaringer.

Også i Hilde Susan Jægtnes’ Anitra får vi servert en overskuddspreget historisk roman: her følger vi Edvard Griegs fiktive barnebarn Anitra, som drømmer om å komponere en unik opera. Snart reiser hun Europa rundt og omgås notabiliteter som Flagstad, Strauss og Stravinskij, og etter hvert blir hun yndlingskomponisten til selveste Mussolini. Men skal hun velge Mussolini og mulighetene han gir henne, eller kjærligheten og musen, den jødiske bratsjisten Lotte? I Jægtnes’ storverk av en roman klinger musikkhistorie sammen med storpolitikk og kunstens rolle i samfunnet og nasjonal identitet.

Hilde Susan Jægtnes er forfatter av romaner, poesi og filmmanus. Hun har tidligere skrevet historisk blant annet i romanen Jeg grunnla de forente stater, som ble nominert til Brageprisen.

Lotta Elstad er historiker og forfatter, kjent for titler som Et eget rom og Jeg nekter å tenke.

Jægtnes og Elstad møter forfatterkollega Helene Uri til samtale om kvinnelige erfaringer og historiske romaner fulle av snert, overskudd og overraskelser.

Foto: Paal Audestad (Jægtnes) og Oda Berby (Elstad)